Katrines tankeri: Barn er ikke vanskelige, men barn kan ha det vansk...

Katrines tankeri: Barn er ikke vanskelige, men barn kan ha det vansk...: Vi har alle møtt det barnet som banner, bråker og ødelegger, eller det barnet som aldri sier noe, bare står med et nedslått blikk med et...

Barn er ikke vanskelige, men barn kan ha det vanskelig

Vi har alle møtt det barnet som banner, bråker og ødelegger, eller det barnet som aldri sier noe, bare står med et nedslått blikk med et kroppsspråk som sier ”la meg være i fred”. Barna som avviser oss, og barna som ingen orker å like.

Barnet påvirkes av dett miljøet de vokser opp i. Tør vi å se bakenfor en uspiselig oppførsel?

Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet alle krefter på å prøve å mestre livet, fremfor blomstring og livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv skal håndteres. Det er ikke lett å gjøre alene.

Har vi raushet til å se bakenfor en utfordrende atferd?

Nesten alt du tror du ser, handler om noe du ikke ser, og som kanskje ingen andre kjenner til. Bakenfor bråket eller den stille, avvisende masken finnes det et barn som mest av alt ønsker å være en del av fellesskapet. Et barn som vil bli likt. Et barn som ønsker å være som de andre, men som ikke har de beste forutsetningene for å klare det.

Én som bryr seg kan være nok

En ung gutt som får mye negativ oppmerksomhet fra omgivelsene, sa dette: “Jeg orker egentlig ikke leve, men jeg tør ikke dø – for tenk om det kanskje finnes noen som kan utgjøre en forskjell – noen som får meg til å føle det annerledes? Tenk om noen av dem som egentlig vet at jeg sliter, allikevel stopper opp og spør meg hvordan jeg har det, at de tåler svaret mitt og at de tåler meg? Kanskje det skjer en dag.”

DU kan være den ene. Den som utgjør forskjellen.

(Deler av teksten er lånt fra Unicef sin kampanje "Den ene")